Band 1: Fram til 1720

¬†Fangstmenn, fiskerb√łnder og v√¶rfolk, fra de eldste tider til 1720

¬†Bindets f√łrste kapittel, ‚ÄúNaturgrunnlaget i fiskeriene‚ÄĚ, handler om v√•r lange kyst, havomr√•der og fiskebanker, bestander, gytevandringer og sesongfiskerier. Dette skal v√¶re et natur- og ressursmessig referansegrunnlag for alle bindene.

Den kronologiske delen tar utgangspunkt i fangstsamfunnene i steinalderen, og hva fiskeredskaper, avbildninger i helleristninger og andre arkeologiske spor kan fortelle. Boplassenes plassering i forhold til ressursgrunnlaget vil v√¶re av stor betydning for analysen, og bruk av andre ressurser som sel, kval, sj√łfugl og skjell h√łrer med. Hva vet vi om matseddelen til kystbefolkningen i steinalderen? Hvordan utviklet b√•t-og redskapsteknologi seg?

I bronsealder (1800‚Äď500 f.Kr.) og spesielt i jernalder (500 f. Kr.‚Äď1000 e.Kr.) skjedde det en overgang til bofasthet i st√łrstedelen av landet. Eksisterte det alt n√• spesialiserte fiskerisamfunn, eller ble fiske bare en tilleggsn√¶ring i bondesamfunnet? Hvordan utnyttet g√•rdssamfunnet fiskeriene i denne perioden? Hvilken rolle spilte fiskeriene i etableringen av h√łvdingd√łmmer? Fantes det eksportrettet fiske allerede f√łr √•r 1000? Teknologisk ser vi en rivende utvikling innenfor b√•tbygging ‚Äď hvilke konsekvenser fikk dette for fisket?

I middelalderen vet vi med sikkerhet at de kommersielle torskefiskeriene ble etablert, trolig f√łrst i Lofoten. Hovedproduktet var t√łrrfisk, men tran og lyse ble ogs√• viktig. Fiskerb√łnder drev torskefisket fra sesongv√¶r, men fra 1200-tallet av ble fiskev√¶r med hel√•rsbosetning etablert, for eksempel i Finnmark. Det siste betydde etablering av norsk bosetting i det samiske omr√•det, og at Finnmark kom inn under det norske konged√łmmet p√• sikt. Byene V√°gar, Borgund, Ve√ły og ikke minst Bergen fikk t√łrrfiskeksporten som √łkonomisk fundament. I h√łgmiddelalderen var eksporten til England dominerende, men fra slutten av 1300-tallet ble det hanseatiske regimet sterkere og eksporten vendt mot kontinentet. Jektefarta mellom Nord-Norge og Bergen oppstod i denne perioden, og skapte direktehandel mellom fiskerne og bergenskj√łpmennene . Kysten av Nord- og Vest-Norge ble i sterkere grad preget av fiskeri√łkonomien enn tidligere. Sj√łsamene deltok allerede i h√łgmiddelalderen i de kommersielle fiskeriene, og bygde fiskeb√•ter og jekter, trolig i stort omfang.

De f√łrste skattelistene fra 1500‚Äďtallet gj√łr det mulig √• studere kystbosetningen mer i detalj enn tidligere, blant annet forholdet mellom ‚Äúfiskerbondekysten‚ÄĚ og ‚ÄĚfiskev√¶rskysten‚ÄĚ. Ekspansjonen i torskefiskeriene fortsatte, selv om t√łrrfiskprisen falt i forhold til korn. De fleste fiskev√¶rene n√•dde befolkningstoppen p√• begynnelsen av 1600-tallet. Reformasjonens avskaffelse av fastetider, sammen med nye engelske, tyske og hollandske fiskerier i Nordatlanteren forklarer¬† prisnedgangen p√• 1500-tallet, men Tredve√•rskrigen (1618‚Äď48) f√łrte i tillegg til alvorlig markedskrise fra 1620-√•rene av. Krig, konkurranse og reformasjon kan imidlertid ikke forklare problemene videre utover 1600-tallet. Torskeinnsigene til kystn√¶re farvann ser i tillegg ut til √• svikte mot slutten av hundre√•ret, trolig p√• grunn av klimaforverring. En studie av de regionale variasjonene i torskeinnsigene kombinert med eksisterende klimahistorisk kunnskap, vil trolig kunne gi svar p√• noen av sp√łrsm√•lene knyttet til dette komplekset.

Sildefisket hadde sin f√łrste store betydning i B√•huslentida 1556‚Äď1590, deretter var fisket best p√• Tr√łndelagskysten fram til ca. 1650. P√• denne tiden utgjorde silda bare 7% av fiskeeksporten fra Bergen, men en stor del gikk til innenlands konsum. Fra begynnelsen av 1700-tallet begynte s√• sm√•tt ei oppgangstid, spesielt ved at klippfiskn√¶ringen ble utviklet p√• Vestlandet, i tillegg til den nevnte veksten i sildefiskeriene. Bare i Finnmark som fra 1681 var underlagt et s√¶rskilt bergensk handelsmonopol, seinere k√łbenhavnsk,var det¬†stillstand.

Norges fiskeri og kysthistorie
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap
E-post: webredaksjon.nfkh@uib.no