Band 2: 1720-1880

Ekspansjon i eksportfiskeriene, 1720-1880

Sterk ekspansjon i eksportfiskeriene er et gjennomg√•ende trekk i perioden. Hvordan forklarer vi dette? St√łrre ettersp√łrsel i det internasjonale markedet er neppe tilstrekkelig √•rsak. Hvilken aktiv rolle spilte for eksempel de norske fiskeeksport√łrene? Mer enn f√łr etablerte kj√łpmenn seg ute i kystsamfunnene og ble p√•drivere for eksportrettet aktivitet. Ogs√• fiskerb√łndene bidro. Hva ble f√łlgene av dette i lokalsamfunnene? Her er det interessante geografiske variabler som m√• studeres og forklares n√¶rmere.

F√łrste del av bindet handler om tida fra 1720‚Äď1814. Denne perioden innledes med √łkonomisk krise, som skapte problemer for norsk fiskeeksport, i kj√łlvannet av Store nordiske krig (1700‚Äď1721). I hvilken grad hemmet de enorme mannskapstapene under krigen selve fisket? Mot slutten av 1730-√•rene begynte situasjonen √• endre seg. P√• Nordvestlandet og i Karm√łyomr√•det startet man opp klippfiskproduksjon. Hva dannet bakgrunnen for det nye eksportproduktet? Sildefisket ble n√• ogs√• en stor eksportn√¶ring. Positiv prisutvikling motiverte kremmere langs kysten til √• holde lager av salt og t√łnner. Tilvirkning av kj√łpmannssild var ikke lenger s√• avhengig av borgerskapet i de etablerte kj√łpstedene. Kvinner og barn ble gjennom dette trukket inn som viktig arbeidskraft i den eksportrettede delen av n√¶ringen.

I 1760-√•ra sviktet de store v√•rsildinnsigene p√• Vestlandet/Tr√łndelag, og torskefiskeriene i s√łr ble mer ustabile. I Nordland og Troms var fisket fremdeles godt, s√¶rlig i Lofoten, som styrket sin stilling som tyngdepunkt. Flere langveisfarende opps√łkte fiskeriene der, og kj√łpmenn fra Nordm√łre sendte oppkj√łpsfart√ły. Bare i Finnmark uteble oppgangen. En positiv tendens her var likevel pomorhandelen og kontakten med russerne, som p√• sikt skulle komme til √• f√• stor betydning i omr√•det.

Etter gjennombruddet p√• Nordvestlandet ble redskaper som line og garn alminnelige i Nord-Norge i andre halvdel av 1700-tallet. Fiskerne i mellom var det strid omkring dette. Ikke hvem som helst hadde r√•d til den nye teknologien. I tilknytning til klippfiskproduksjonen sikret kj√łpmenn i Kristiansund seg kontroll over flere fiskev√¶r. Dette var starten p√• det som etter hvert utviklet seg til et v√¶reiersystem. Det ser ogs√• ut til at mange kj√łpmenn skaffet seg jordegods ved kysten og hevdet f√łrsterett til √• kj√łpe leilendingenes fisk. Situasjonen under Napoleonskrigene (1807‚Äď14) representerte et klart brudd i en ellers stort sett positiv utvikling. Blokaden √łdela fiskeeksporten samtidig som kornimporten stoppet opp. Dette innebar en ekstremsituasjon med direkte n√łd, s√¶rlig i fiskev√¶rene.

Etter en sedvanlig etterkrigskrise tok fiskeeksporten seg kraftig opp. Dette danner utgangspunkt for andre del av bindet (1814‚Äď1880), og den kontinuerlige veksten resten av perioden m√• beskrives, analyseres og forklares. Det skjedde ogs√• forbedringer i redskap og tilvirkning. Slutten av 1800-tallet representerer starten p√• en ny geografisk ekspansjon i norske fiskerier med det tidlige sk√łytefisket, etter hvert ogs√• med dampskip, p√• Storegga, makrellfiske i Nordsj√łen, silde- og torskefiske p√• Islandskysten m.m. Hvorfor var det ikke lenger tilstrekkelig √• konsentrere seg om de kystn√¶re sesongfiskeriene?

V√¶reiersystemet n√•dde sitt h√łydepunkt i denne perioden og vil st√• sentralt i framstillingen. Hvorfor var utbredelse, bakgrunnen og utforming av systemet s√• ulikt landsdelene imellom? I nord var pomorhandelen p√• sitt st√łrste. Ringvirkningene av fiskeriene ble sterkere, fordi omfanget ogs√• gjorde det mer aktuelt med masseproduksjon av redskap og utstyr, noe som sysselsatte stadig flere. Sammen f√łrte dette til en vekst og nyetableringer av byer og tettsteder langs kysten. Moderniseringen av kommunikasjonene, med ruteg√•ende dampskip h√łrer med i bildet.¬† Tilvirkning av fiskeprodukter sysselsatte stadig flere kvinner og barn, men kystsamfunnene var fortsatt preget av fiskerbondehusholdet. De oppblomstrende ideologiene og folkebevegelsene satte preg p√• kystkulturen. Vekkelses- og avholdsbevegelse fikk raskt en sterk posisjon i forskjellige kystsamfunn i Nordsj√łomr√•det. Her blir det viktig √• f√• fram regionale forskjeller, ikke bare mellom Vestlandet og Nord-Norge, men ogs√• ulikheter av mer lokal art¬† og over landegrensene.

Det statlige engasjementet i n√¶ringen begrenset seg lenge til fors√łk p√• √• hindre konflikter fiskerne mellom, men staten var indirekte til stede gjennom Selskabet for de norske fiskerienes fremme fra 1879. Fra midten av 1800-tallet st√łttet staten havforskning, utbygging av fiskerihavner m.m. Sp√łrsm√•let om fiskerigrenser kom p√• dagsorden for f√łrste gang, og staten bidrog til √• mildne og avvikle v√¶reiersystemet.

Norges fiskeri og kysthistorie
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap
E-post: webredaksjon.nfkh@uib.no