Band 3: 1880-1970

Fiskeriene i industraliseringens tidsalder, 1880-1970 

F√łrste del av bindet tar for seg perioden 1880‚Äď1920. Moderniseringsprosessene i ti√•rene rundt 1900 st√•r sentralt, s√¶rlig motoriseringen av fiskefl√•ten. Forutsetningene for motorens gjennombrudd og innvirkningene p√• n√¶ring, samfunn og kultur m√• klarlegges, like ens ringvirkninger i form av motorfabrikker og mekaniske verksteder langs kysten. Hvordan ble eierstrukturen i fangstleddet p√•virket av den teknologiske utviklingen? Aner vi en gryende kapitalisering? Hermetikk-, sildolje og sildemelsindustrien vokste fram. Hvor langt gikk omstillingsprosessen p√• kj√łper- og tilvirkersiden? I hvilken grad √•pnet ny dampskipstransport for handel med ferskfisk? Det offentlige engasjementet i n√¶ringen ble sterkere, med etablering av en statlig fiskeriadministrasjon, utbygging av havforskning og satsing p√• havner, fyr- og merkevesen. Sj√łgrensestriden med Storbritannia tok sin begynnelse. Framveksten av fiskeriselskapene og faglig og politisk mobiliseringen blant fiskerne faller ogs√• i denne perioden. De spesielle forholdene under f√łrste verdenskrig, som fiskeavtalen med England og virksomheten til Statens Fiskecentral, samt den tiltakende knappheten p√• driftsmidler, p√•virket utviklingen i n√¶ringen, like ens vanskelighetene i de f√łrste etterkrigs√•rene.

Andre del dekker tida fra 1920 til 1945. Den √łkonomiske krisen i 1920- og f√łrste del av 1930-√•rene st√•r sentralt. Hva betydde nedgangen for de som hadde l√•nt penger for √• skaffe seg den nye teknologien? Hvordan slo krise√•rene ut regionalt, og i ulike deler av n√¶ringen? Faglig og √łkonomisk organisering ble en m√•te √• m√łte krisen p√•, og staten grep inn gjennom overf√łringer og lovregulering p√• markedsiden. Men tida var ikke bare preget av krise. Sildolje- og sildemelsindustrien fikk sitt definitive gjennombrudd. Det skjedde en overgang til st√łrre fart√ły og kraftigere motorer. Dette muliggjorde en videre utvikling av havfisket og fisket ved andre lands kyster. Ser vi her en gryende spenning mellom en voksende og mobil vestnorsk havfiskefl√•te, og en mer stasjon√¶r, nordnorsk kystfl√•te? Krigstida stilte n√¶ringen overfor store utfordringer, med knapphet p√• driftsmidler, m√łrklagte fyr og minelagte farvann, men f√łrte samtidig til utvikling av en ny ferskfisk- og fryseindustri.

Tredje del handler om tidsrommet 1945‚Äď1970. Etterkrigs√•rene ble preget av konflikt mellom modernisering og rasjonalisering ovenfra og og motstand mot br√• omstilling av fangstleddet nedenfra. P√• industrisiden skjedde det en videre ekspansjon og fiskeindustrien ble en stor kvinnearbeidsplass. Offentlige overf√łringer til n√¶ringen fortsatte, og det korporative systemet n√•dde sitt h√łydepunkt med Hovedavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag i 1964. Fra slutten av 1950-tallet skjedde det en rask teknologisk utvikling: St√łrre fart√ły, sterkere motorer, kunstfiber p√• redskapssiden, kraftblokk, ringnot og akustisk fiskeletingsutstyr f√łrte til √łkt mobilitet og en veldig effektivisering. Skapte det teknologiske spranget √łkende nord-s√łrspenninger i n√¶ringen? Hvor langt gikk egentlig industrialiseringen i fangstleddet? Kapasitetsoppbyggingen f√łrte til sterkt √łkende fangstutbytte, s√¶rlig i pelagisk sektor. Enkelte fiskebestander begynte √• vise tegn til kollaps. Forsto man p√• dette tidspunktet de √łkologiske konsekvensene av det veldige fiskeuttaket? √ėkende fiskeriaktivitet i Nord-Atlanteren skapte behov for √• beskytte kystfarvannene, og √•rene rundt 1960 representerte et gjennombrudd internasjonalt for utvidelse av sj√łterritorier og fiskerigrenser. Det tiltakende fiskepresset skapte behov for internasjonalt samarbeid om fiske og forvaltning av de levende ressursene i det √•pne hav. Var Norge en bremsekloss eller et foregangsland i arbeidet med √• forvalte ressursene og regulere fiskeuttaket i de nordlige havomr√•dene?

Gjennom hele etterkrigstida skjedde det en betydelig reduksjon i antall fiskere. I kystsamfunn hvor fiskeriene tidligere hadde spilt en sentral rolle, overtok etter hvert andre n√¶ringer som viktigste erhverv. S√¶rlig tydelig var dette i de s√łrlige delene av landet. I det hele: Hva skjedde med fiskerisamfunnene langs kysten i en periode preget av tiltakende industrialisering og urbanisering?

Norges fiskeri og kysthistorie
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap
E-post: webredaksjon.nfkh@uib.no