Band 5: Havbruk

Havbruksn√¶ringen ‚Äď et eventyr i Kyst-Norge¬†¬†

I l√łpet av fire‚Äďfem ti√•r har havbruket utviklet seg fra et primitivt fors√łksstadium til en forskningsbasert, teknologisk raffinert n√¶ring med st√łrre verdiskaping enn v√•re saltvannsfiskerier: 960 000 tonn og 22,5 mrd. kroner p√• f√łrste h√•nd i 2009 ‚Äď og n√¶r 90 prosent atlantisk laks. Norge ble raskt verdensledende i lakseoppdrett og laks en av v√•re st√łrste eksportartikler ‚Äď og en merkevare av rang. Denne eventyrlige utviklingen skal beskrives og forklares.

Utviklingen kan deles i tre faser: Pionerfasen fram til begynnelsen av 1970-√•rene. Gjennombrudds- og vekstfasen for en styrt sm√•skala distriktsn√¶ring til 1991. Konsentrasjon og restrukturering fra 1992 ‚Äď havbruksn√¶ringen blir ‚Äúindustri‚ÄĚ.

Oppdrettspionerene i 1950- og 1960-√•rene m√•tte eksperimentere og ofte h√łste dyrekj√łpte erfaringer. Erfaringene ‚Äď gode som d√•rlige ‚Äď spredte seg raskt i milj√łet, og kunnskapsbasen vokste. Pionerene pleiet kontakt med et lite, men innsatsberedt forskningsmilj√ł ‚Äď et samspill som skapte gode vekstvilk√•r for b√•de n√¶ring og forskning.

En levedyktig oppdrettsn√¶ring med s√¶rnorske trekk og stort utviklingspotensial fant sin form tidlig i 1970-√•rene. Regnbue√łrret og laks i flytemerder i sj√ł ga bedre tilvekst, mindre risiko og lavere kapital- og driftskostnader enn i landbaserte anlegg. Norges lange, skjermete kyst med gode temperatur- og str√łmforhold √•pnet et enormt ekspansjonsrom. I oppbyggingsfasen ble laksen viktigst. Den var lettere √• markedsf√łre, ga bedre pris og gjorde dermed n√¶ringen mer robust √łkonomisk.

Fra 1973 trengtes konsesjon for etablering av nye anlegg. Reglene for lokalisering og eierstruktur gjorde fiskeoppdrett til distriktsnæring og konsesjonene til distriktspolitisk virkemiddel. Tildelingene i 1980-årene skapte et Havbruks-Norge fra Rogaland til Finnmark. I merdene dominerte nå laksen, og den erobret en solid markedsposisjon i Europa og USA.

Nye konsesjoner, √łkt merdvolum og frislepp av smoltproduksjonen ga produksjonsvekst, markedsmetning og kraftig prisfall sist i 1980-√•rene. Prisfallet sammen med √łkt realrente, vaklende bankers kredittilstramming og sykdomsangrep f√łrte mange selskaper lukt til skifteretten ‚Äď og enda flere var p√• vei dit. FOS (Fiskeoppdretternes Salgslag) satte da (1990) i verk innfrysing av laks for √• holde prisen oppe. Dette br√łt sammen i 1991, og FOS havnet i skifteretten i november s.√•. Konkursen i FOS sammen med bankkrisen ga ny energi til konkursb√łlgen, som rammet Nord-Norge s√¶rlig hardt.

Samtidig ble oppdrettsloven endret. Det ble lempet p√• eierbegrensningene, kravene om lokalt eierskap ble svekket og porten √•pnet for ‚ÄĚfremmed‚ÄĚ kapital. Eierkonsentrasjonen i norsk havbruk har siden blitt stadig sterkere. I 2007 hadde de tre st√łrste selskapene vel halvparten av samlet produksjon.

Fra 1992 til 2009 var veksten formidabel ‚Äď fra 131¬†000 til 962¬†000 tonn. Trass i stor innsats for √• f√• til kommersielt oppdrett av nye arter dominerte fortsatt laksefisk totalt. Veksten skyldtes hovedsakelig produktivitetsforbedringer. Tidvis s√łrget forholdet til EU for at produksjonsveksten ble bremset, bl.a. ved f√īrkvoter (1996‚Äď2005).

Oppdrettslaksen er utvalgt etter kommersielt attraktive kriterier som rask vekst og godt immunforsvar. Vaksiner og brakklegging har redusert tap p√• grunn av sykdom. Smolten er blitt st√łrre og mer hardf√łr, og sammen med bedre f√īr er produksjonstiden sterkt redusert. Avansert overv√•king av milj√łet i merdene har bidratt til redusert svinn og mer optimale vekstforhold. I √•rene 1994‚Äď2009 √łkte produksjonen fra 100 til 450 tonn per √•rsverk ‚Äď en produktivitets√łkning av vital betydning for n√¶ringens l√łnnsomhet i et h√łykostland som Norge. N√¶ringen betyr mye for sysselsettingen i Kyst-Norge ‚Äď 20¬†000 arbeidsplasser om ringvirkningsbedriftene tas med.

Utviklingen fra pionerene med sin entusiasme og sitt hjemmesnekra produksjonsutstyr til dagens teknologisk avanserte n√¶ring har v√¶rt eventyrlig, men langt fra problemfri. Bakterier, virus og parasitter har til tider forvoldt store tap. Jakten p√• botemidler har v√¶rt intens. Noen problemer er l√łst, andre brakt delvis under kontroll. I dag er det r√łmming, luseplage, svinn og fremtidig tilgang p√• f√īr som for√•rsaker de st√łrste bekymringene i n√¶ringen.

Norges fiskeri og kysthistorie
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap
E-post: webredaksjon.nfkh@uib.no