Dag Hundstad

√Örets f√łrste smakebit er levert av Dag Hundstad, forskar ved Institutt for religion, filosofi og historie, Universitetet i Agder. Hundstad er forfattar av kapittelet om fiskerisamfunn i bind III (1945-1970). Hundstad har arbeidd med lokal- og regionalhistorie, reiselivshistorie og maritim historie. I denne smakebiten diskuterer han korleis fleire fiskev√¶r har endra karakter til √• bli «feriev√¶r» fr√• 1960-talet, og korleis kystlandskapet har blitt fylt med ny meining i denne prosessen.

Livsform i endring

Svin√łr ved Lindesnes i Vest-Agder. Frem til slutten av 1800-tallet var dette en viktig uthavn for seilskip som dro langs skagerrakkysten. Da var det skipperne som dominerte lokalmilj√łet. Etter seilskutetiden ble fiske en viktigere n√¶ring og «svin√łrklippfisk» var et kjent begrep i f√łrste del av 1900-tallet. I likhet med mange andre √łysamfunn uten fastlandsforbindelse, gikk folketallet i Svin√łr nedover i ti√•rene etter andre verdenskrig. I dag er det ikke fastboende igjen p√• stedet – Svin√łr har blitt et fritidssamfunn.

Etter andre verdenskrig stod den tradisjonelle kombinasjonen av fiske og jordbruk fortsatt sterkt langs norskekysten. I 1950-√•rene hadde de fleste fiskerfamilier et par kyr, ofte ogs√• noen sauer og en gris og litt matjord. Fiskerne hadde ogs√• andre bierverv, som fraktfart, h√•ndverk og veiarbeid. Det store omslaget kom i 1960-√•rene. Mens antallet som drev fiske p√• heltid var forholdsvis stabilt og til og med viste en svak √łkning enkelte steder, gikk antallet deltidsfiskere kraftig tilbake. I 1960 drev 23 000 fiskere jordbruk, mens antallet ble redusert med over 15 000 i l√łpet av de f√łlgende ti √•rene. Dette speiler store strukturendringer i prim√¶rn√¶ringene, der stikkordene er rasjonalisering og spesialisering. Kystens mangesysleri var i ferd med √• bli en raritet.

Hovedpremisset for nedgangen i antall fiskere er enkelt: En stadig mer effektiv fl√•te krevde mindre mannskap. Det er likevel for enkelt √• si at deltidsfiskerne ble presset ut av n√¶ringen. N√•r det dukket opp sikre arbeidsplasser i industri eller servicen√¶ringer, foretrakk mange dette fremfor det mer usikre fiskeryrket. I intervjuer med fiskere fremheves ofte muligheten til √• styre sin egen arbeidshverdag og variasjonen, spenningen og n√¶rkontakten med naturen som yrket gir. P√• den annen side kunne inntjeningen v√¶re d√•rlig og ustabil, arbeidet medf√łrte store fysiske anstrengelser og lange arbeids√łkter og med utviklingen fra kystfiske til hav- og bankfiske var det n√łdvendig √• v√¶re mye lenger borte fra familien enn tidligere.

N√•r disse ulempene ble kombinert med akutte ressurskriser, er det ikke underlig at mange valgte andre utveier. Dette gjaldt ogs√• familier der fiskeryrket hadde g√•tt i arv i mange generasjoner. Med bedre kommunikasjoner var det mulig for flere √• arbeidspendle til byen. For mange unge gikk ogs√• veien ut av bygdesamfunnet for godt, noe som f√łrte til forgubbing og fraflytting i perifere kystsamfunn. En rekke fiskev√¶r ble ¬ęferiev√¶r¬Ľ, som bare hadde livskraft i en kort, om enn intens, sommertid.

Sett fra dagens st√•sted er det lett √• moralisere overfor denne utviklingen. Vi m√• da ta i betraktning flere forhold. For det f√łrste var det vi i dag forbinder med distriktspolitikk, der spredt bosetning blir sett p√• som et gode i seg selv, i liten grad til stede i den offentlige debatten. Politikken var √• satse p√• utvalgte vekstsentra som kunne bidra til den √łkonomiske veksten og sikre landsdelens fremtid. Videre kan vi ikke komme utenom at mange av etterkrigstidens unge opplevde en ubalanse mellom forventningene til livet og de faktiske tilbudene i sm√• lokalsamfunn. Moderne popul√¶rkultur var med p√• √• gi n√¶ring til dr√łmmer det rett og slett ikke var mulig √• realisere i de mest grisgrendte str√łk.

Med den danske etnologen Thomas H√łjrups terminologi kan vi karakterisere den gamle fiskerbondetilv√¶relsen som en selvstendig livsform. Fiskerbonden eide og kontrollerte selv sin n√¶ringsvirksomhet, og kunne regulere innholdet i den enkelte arbeidsdag og syklusene i arbeids√•ret etter ressurstilgang og inntjeningsmuligheter. Et annet kjennetegn ved denne livsformen var at det ikke var et tydelig skille mellom arbeid og fritid. Hele familien inngikk i produksjonsenheten og flere ulike daglige gj√łrem√•l smeltet sammen i et virke, rettet mot det m√•l √• sikre en fortsatt drift av virksomheten. Til den gamle livsformen p√• sj√łg√•rden h√łrte det ogs√• et rikt mangfold av materielle og immaterielle tradisjoner knyttet til bruken av kystens ressurser, fra nistetiner og fangstredskap til kunnskap om fiskeplasser, stedsnavn og gamle sagn. Fiske var mer enn matauk og klingende mynt; hjemmefiskets ¬ębl√• √•ker¬Ľ var ogs√• en del av bygdesamfunnets felles tradisjonslandskap.

Den intensiverte og spesialiserte fiskerin√¶ringen ga nye √łkonomiske muligheter, men ogs√• mindre frihet for den enkelte ut√łver. I tillegg var fiske i mindre grad en aktivitet som angikk hele kystsamfunnet. Med st√łrre fart√ły som drev hav- og bankfiske p√• stadig fjernere farvann, kunne √łvrige familiemedlemmer i mindre grad v√¶re en del av det samme produksjonshusholdet. Kvinnene deltok ikke lenger i hjemmefisket eller i gj√łrem√•l som egning av liner og ordning av utrustning, og fjernet seg p√• denne m√•ten fra fiskerens forst√•elseshorisont. Salgsfisket var ikke lenger et referansepunkt for samfunnet, men ble i st√łrre grad et moderne l√łnnsarbeid som bare angikk et mindre antall arbeidstakere. P√• denne m√•ten kan det fortone seg som om kystsamfunnet ble ¬ęfremmedgjort fra fjorden¬Ľ.

Dette er likevel en sannhet med modifikasjoner. Kystlandskapet har fortsatt √• spille en viktig rolle for mange mennesker, men er ladet med en annen type mening enn tidligere. For de fleste er kysten ikke lenger en arbeidsarena, men et rekreasjonslandskap. I dette landskapet er fisket en aktivitet som f√łrst og fremst forbindes med ferie og fritid. Likevel har ogs√• dagens fritidsfisker grunn til √• f√łle historisk kontinuitet n√•r han kaster sn√łret ut fra b√•ten: Denne formen for utnyttelse av marine ressurser har v√¶rt drevet langs norskekysten s√• lenge det har bodd mennesker her.

Norges fiskeri og kysthistorie
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap
E-post: webredaksjon.nfkh@uib.no