Edgar Hovland

M√•nadens smakebit er henta fr√• innleiinga til det femte og siste bandet i bokverket ¬ęNorges fiskeri- og kysthistorie¬Ľ, og dette bandet tek f√łre seg norsk havbrukshistorie. Utdraget er skrive av bandredakt√łr professor emeritus Edgar Hovland ved UiB, og gjev eit innblikk i viktige tema i bandet, som teknologi- og kompetanseutvikling.

 Et produksjonskonsept skreddersydd for Kyst-Norge

Det begynte med regnbue√łrret, og forbildene kom utenfra, men det var den atlantiske laksen (salmo salar) som la grunnlaget for det norske havbrukseventyret. For pionertidens oppdrettere i Norge ble det tidlig klart at det ingen fremtid var i produksjonen av bleik porsjonsfisk i tevling med blant annet danske oppdrettere. ¬†Norsk regnbue√łrret var stor, r√łd og feit og innrettet mot √• ta opp konkurransen i det markedssegmentet der laksen dominerte. Det ville kreve stor innsats i markedsf√łringen om denne ¬ęlakseetterligningen¬Ľ skulle vinne innpass ‚Äď s√• hvorfor ikke like godt pr√łve med oppdrett av laks? Laks var produktet for de √łkonomisk bedrestilte, ble godt betalt og var innarbeidet p√• markedet, men det var neppe slike markedsstrategiske vurderinger som gjorde at noen i den tidlige fasen fors√łkte seg med oppdrett av laks. Det tok tid f√łr det var samlet s√• stor kunnskapskapital at lakseoppdrett kunne sl√• igjennom.

Et viktig steg p√• veien var oppdagingen av at den kj√łnnsmodne laksen kunne strykes flere ganger, slik at stamfiskbestanden ikke beh√łvde √• fornyes for hver ny generasjon av settefisk. Det ble tidlig dokumentert at regnbue√łrreten vokste langt raskere i sj√ł enn i ferskvann, og dette f√łrte til en intens jakt p√• √• finne trygge oppholdssteder, slik at oppdrettsfisken kunne tilbringe hele sin vekstfase etter smoltifiseringen i sj√łvann. L√łsningene spente fra pumping av sj√łvann til dammer eller kar p√• land over avstengte poller og sund, frittst√•ende innhegninger og notposer montert til flytekrager ‚Äď s√•kalte flytemerder. ¬†Merdene skulle vise seg √• bli den fremtidsrettede l√łsningen. Dette var en enkel og relativt billig og effektiv teknologi som i Norge gikk sin seiersgang og i l√łpet kort tid definitivt f√łrte oppdrettsn√¶ringen ¬ęfra landbruk til havbruk¬Ľ.

Suksess har gjerne mange fedre. Merdteknologien har oftest blitt koblet til oppdrettspionerene Sivert og Ragnar Gr√łntvedt p√• Hitra og omtalt som ¬ęGr√łntvedtmerdene¬Ľ. Dette er forst√•elig, men neppe den hele og fulle sannhet. Trolig m√• vi tilbake til 1962 og til Sm√łla der et uhell var utslagsgivende for at Ingar Holberg med utgangspunkt i tegninger fra Japan bygde en √•ttekantet flytekrage med notpose under. Holberg m√•tte som s√• mange andre pionerer gi opp etter kort tid, og fra Sm√łla vandret dette merdkonseptet trolig videre til lensmannsbetjent Arne Ratchje p√• Hitra og fra ham til Gr√łntvedt-br√łdrene. ¬†Om der skjedde noen s√¶rlig videreutvikling av konseptet p√• denne vandringen er ikke kjent.

Flere forhold gj√łr det likevel rimelig √• gi br√łdrene Gr√łntvedt en spesiell status i historien om havbruksn√¶ringen i Norge. De var ikke de f√łrste som produserte oppdrettslaks, men de var de f√łrste som lot laksen g√• i flytemerder i sj√łen under hele vekstfasen, og dertil kunne de h√łste et solid √łkonomisk utbytte helt fra starten av. Det gikk gjetord om br√łdrenes suksess, og sv√¶rt mange som gikk svangre med planer om √• begynne med fiskeoppdrett, s√łkte til Hitra for r√•d og d√•d. Gjennom sin √•penhet og sjener√łsitet n√•r det gjaldt √• ta imot og dele erfaringene med skaren av l√¶renemme bes√łkende, kom br√łdrene til √• spille en helt sentral rolle for videreutviklingen av havbruksn√¶ringen.

Grunnlaget for det s√¶rnorske produksjonskonseptet var lagt. Med merdteknologien kom Norskekystens enest√•ende produksjonspotensial til sin fulle rett. Den lange kysten med gunstig temperatur, med str√łmforhold som sikret utskifting av vannmassene og med en skj√¶rg√•rd som vernet merdene mot storhavets enorme krefter, √•pnet et nesten ubegrenset ekspansjonsrom. En viktig tilleggsressurs var de mange levende kystsamfunnene som b√łd p√• b√•de viktig infrastruktur og folk som ville satse p√• oppdrett, og som hadde den n√łdvendige kompetanse til √• h√•ndtere sj√łbaserte matfiskanlegg av merdtypen.

Dette ekspansjonsrommet kunne bedre og mer l√łnnsomt utnyttes til produksjon av laks enn regnbue√łrret. For laksen var der √•pning til et allerede utviklet marked, og den oppn√•dde √≤g langt h√łyere pris enn regnbue√łrreten. Det bidro til √• gj√łre havbruksn√¶ringen i Norge mer robust rent √łkonomisk i en fase som fortsatt var preget av pr√łving og feiling. Videre viste laksemarkedet seg tilstrekkelig fleksibelt til i en lang periode √• kunne avta en sterkt voksende produksjon av norsk oppdrettslaks uten at f√łlgen ble dramatisk prisfall.

Norges fiskeri og kysthistorie
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap
E-post: webredaksjon.nfkh@uib.no