Alan Hutchinson

Etter eit lite opphald er stafettpinnen no komen til Alan Hutchinson, f√łrsteamanuensis ved Fakultet for Samfunnsvitenskap, Historieseksjonen, Universitetet i Nordland. Hutchinson er medforfatter i bind I og skriv om perioden 1620-1720. I denne smakebiten fortel han om sj√łsamanes overgang fr√• veidedrift til fast busetjing, ein skrittvis prosess som gjekk over lang tid.

N√•r ble sj√łsamene fiskerb√łnder?

N√•r ble sj√łsamene innlemmet i t√łrrfiskehandelen som ble drevet over Bergen, og hvilken betydning hadde dette for samenes livstilpasning? Det dreier seg om en overgang fra en veidetilpasning med flere bosteder etter de ulike ressurser som ble utnyttet i ulike √•rstider, til en fastere bosetting og en tilpasning som inkluderer husdyrhold.

Sj√łsamenes n√¶ringsliv hadde v√¶rt innrettet mot √• bruke en stor variasjon av naturens ressurser gjennom √•ret, fra jakten etter rein, oter, rev og fugler om h√łsten og vinteren, ved fjorden eller til fjells, til jakt p√• kobbe, sm√•hval og sj√łfugl og eggsanking i havgapet p√• forsommeren. I mellom l√• fjorden der husdyrene beitet p√• gressrike naturenger, og laksen kom opp i elvemunningen om sommeren. Hogst i furuskogen om h√łsten ga emner til b√•tbygging gjennom vinteren og v√•ren. P√• den tida sj√łsamene var et veidefolk, flyttet de mellom sesongboplasser, i ulike m√łnstre i de forskjellige landskapene mellom Finnmark og Helgeland. De holdt gjerne tamrein og etter hvert kunne de ogs√• holde husdyr, f√łrst sm√•fe og s√• kyr. Det antas imidlertid at husdyrholdet √łkte i forbindelse med deltakelse i de kommersielle fiskeriene, og at st√łrre husdyrhold krevde fastere bosetting. Betydde dette at de m√•tte oppgi de andre n√¶ringsaktivitetene de hadde drevet?

Overgangen fra veidedrift til fast bosetning skjedde over et langt tidsrom, og skrittvis. I lang tid lot ogs√• en to-bosted l√łsning, sommer og vinter, seg godt gjennomf√łre med husdyrhold, p√• lignende vis som norske b√łnder har hatt sommersetre. Etnologen Knut Kolsrud viste i sitt arbeid for 50 √•r siden at sj√łsamene i Tysfjord og Ofoten brukte setre i fjordbotnene fra faste g√•rdsbosettinger som var etablert allerede p√• midten av 1500-tallet. Nyere unders√łkelser har p√•vist andre flyttem√łnstre. I Altafjorden flyttet for eksempel hele siidaen med flere familier utover fjorden til et sommerbosted p√• Kval√łya. I Alta skjedde ogs√• overgangen til husdyrhold og fastere bosetting trolig i ‚ÄĚstorfisktida‚ÄĚ p√• 13- 1400-tallet.

Nyere unders√łkelser har ogs√• avdekket ulike forl√łp i forskjellige omr√•der. I Varanger tok samene til med sm√•fehold f√łrst i begynnelsen av 1600-tallet og storfehold i midten av √•rhundret. Samtidig var jakt p√• rein og vilt i nedgang. Ivar Bj√łrklund beskriver et bofast samfunn i Kv√¶nangen i Nord-Troms p√• slutten av 1500-tallet, mens Anders Ole Hauglid kartla et veidesamfunn i Malangen i Midt-Troms som ble gradvis fratatt sine sesongboplasser etter hvert som nordmenn flyttet inn i landskapet p√• slutten av 1500-tallet og p√• begynnelsen av 1600-tallet. Den samme flyttingen fratok tysfjordsamene deres setre fra siste del av 1600-tallet. Bj√łrklunds antagelser har senere blitt bestridt. Med utgangspunkt i svenske kilder og arkeologiske unders√łkelser har et flyttem√łnster i Kv√¶nangen v√¶rt kartlagt som fremdeles var rettet mot flere n√¶ringsveier ved begynnelsen av 1600-tallet. Disse omfattet fremdeles skreifiske om vinteren, eggsanking om v√•ren, seifiske om sommeren og jakt p√• villrein om h√łsten. Den samme type flytting har v√¶rt kartlagt i n√¶rliggende Lyngen. Ogs√• i den omfattende forskning som har v√¶rt foretatt om Karls√ły finnes det belegg for at samene hadde flere boplasser, b√•de de som var bosatt p√• √łyene og som var godt innlemmet i det norske handelssystemet midt p√• 1500-tallet, og de som var bosatt i fjordene og kanskje ikke var s√• delaktige i fiskeriene.

N√•r og hvordan sj√łsamene ble fiskerb√łnder synes √• ha variert fra siida til siida, og fjord til fjord. Alf Ragnar Nielssen har vist hvordan de sj√łsamiske tilpasninger i Finnmark fremdeles varierte mellom de ulike fjordene p√• slutten av 1600-tallet. De forskjellige tilpasninger ogs√• etter at sj√łsamene begynte √• delta i de kommersielle fiskeriene, viser kompleksiteten og tilpasningsdyktigheten i de sj√łsamiske samfunn. Dette var et fortrinn som kom deres samfunn til gode i de vanskelige √•rene p√• 1600-tallet.

Norges fiskeri og kysthistorie
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap
E-post: webredaksjon.nfkh@uib.no