Marion Fjelde Larsen

Stafettpinnen er komen til Marion Fjelde Larsen, avdelingsdirektÞr ved Lofotr Vikingmuseum og medforfattar i band I av Norges fiskeri- og kysthistorie. I dette utdraget skriv ho om den tidlege fiskeriutviklinga pÄ dei nordlege britiske Þyane, basert pÄ arkeologiske undersÞkingar. Nye funn frÄ Shetland og OrknÞyane gjer at forskarane nyleg har revidert biletet av nÄr dette fisket blei intensivert.

Tidlig salgsfiske fra de nordlige britiske þyene – forlþper for den norske tþrrfiskeksporten til England?

England regnes som Norges viktigste eksportmarked for tÞrrfisk fra tidlig middelalder. Det er derfor spesielt interessant Ä se pÄ fiskeriutviklingen i britiske nÊromrÄder forut for den perioden vi har skriftlig dokumentasjon fra.

Det er rimelig Ä anta at vikingene som bosatte seg utenfor Skandinavia, viderefÞrte utnyttelsesstrategien sin pÄ de nye plassene, samtidig som de tilpasset seg det nye natur- og kulturgrunnlaget. Rundt Är 800 hadde vikinger etablert nye bosetninger pÄ britiske og irske Þyer. Kan vikingenes bosetninger, spesielt pÄ Þyene i nord, ha fÄtt konsekvenser for den marine ressursutnyttelsen og handelen med marine produkter?

Utnytting av naturressurser er som regel sesongbetont. For Ä sikre en jevn matforsyning, har det derfor alltid vÊrt behov for Ä konservere de matvarene man Þnsket Ä bygge opp et forrÄd av. TÞrking av fisk var en metode som trolig ble brukt over hele verden, men klimaforholdene avgjorde hvor stor fisk man kunne tÞrke og hvor arbeidskrevende prosessen ble. Den mest effektive prosessen kjenner vi fra tÞrrfiskproduksjonen i Lofoten. Samtidig med at skrei fra Barentshavet invaderte Vestfjorden og gikk helt opp i fjÊresteinene tidlig pÄ vÄrparten, var klimaet ideelt for Ä tÞrke stor, rund fisk. Man behÞvde bare Ä fjerne hode og innvoller, fÞr man hengte hel fisk ute pÄ hjell. I den fÞrste, mest kritiske fasen av tÞrkeprosessen, mÄtte det helst ikke bli langvarig frost, og det mÄtte heller ikke bli sÄ varmt at fluene fikk lagt egg i fisken. Dersom man ville tÞrke stor skrei senere pÄ Äret eller lenger sÞr, der klimaet var varmere, mÄtte man gjerne lage rÄskjÊr for Ä Þke tÞrkeflaten. RÄskjÊr er fisk som er delt opp til halesporden fÞr den henges, sÄnn at den fÞrste tÞrkefasen gÄr fortere. Selv pÄ varmere breddegrader kunne det i de strengeste vintermÄnedene ha vÊrt mulig Ä tÞrke relativt stor fisk av flere slag, uten altfor arbeidskrevende tilrettelegging.

Hvordan identifiserer man handel med tĂžrrfisk i det arkeologiske materialet? TĂžrrfisk i seg selv lar seg ikke identifisere, men vi forutsetter at fisk det ble handlet med, mĂ„ ha vĂŠrt konservert fĂžr transport. Dermed blir fiskebeinsfunn av arter som ikke levde i nĂŠromrĂ„det, ofte tolket som bevis for tĂžrrfiskimport. Naturlig nok ville lokal fangst som var konsumert pĂ„ stedet, ha etterlatt fiskebein av alle slag – bĂ„de hodebein etter slaktingen og ryggvirvler fra matavfallet. Der hvor man produserte tĂžrrfisk for salg, ville mye av fisken ha blitt transportert ut av omrĂ„det, mens slakteavfallet ville ha blitt igjen pĂ„ produksjonsstedet. Arkeologenes kriterium for Ă„ identifisere et produksjonssted, er at andelen av ryggvirvler er sterkt underrepresentert, sammenlignet med andelen av hodebein. Hos importĂžren av tĂžrrfisk vil arkeologene finne en tydelig overvekt av ryggvirvler.

Tidligere antok man at britisk fiske gjennom det meste av jernalderen var en del av den varierte Ăžkonomien – en smĂ„skala-virksomhet for Ă„ supplere dietten, og at intensiveringen i fiskeriene fra de nordlige Ăžyene skjedde som fĂžlge av at den norrĂžne bosetningen ble konsolidert der. Nye funn fra Shetland og OrknĂžyene gjĂžr at forskere i dag tegner et noe annerledes bilde av situasjonen: Bein av ungsei dominerte materialet fram mot vikingtid, men allerede fĂžr etableringen av den norrĂžne bosetningen, ser man en endring i materialet mot dypvannsfangst av stĂžrre fisk og flere slag.

Rebecca A. Nicholson skisserer fÞlgende forklaringsmodell: Stor overproduksjon av et fÄtall produkter var typisk for fastboende, hierarkiske grupper. Det ble etablert matlager som var kontrollert av eliten, og som gjorde gruppene mindre sÄrbare for uÄr og sesongmessige variasjoner i matproduksjonen. Hadde man et stort lager av holdbare varer som korn og tÞrket fisk, kunne deler av lageret inngÄ i handelstransaksjoner. Distribuert pÄ en fornuftig mÄte, ville matvarene gi bÄde lojalitet innad i regionen og et overskudd fra handelsvirksomhet. Begge deler var viktige faktorer for elitens opprettholdelse av makten.

Fiskebeinsfunn fra Old Scatness pÄ Shetland kan tyde pÄ at det utviklet seg et dypvannsfiske etter torsk, sei og lange allerede fÞr vikingtid. Underrepresentasjon av ryggvirvler fra relativt stor fisk tolkes som bevis for handel med tÞrrfisk. Nicholson mener funnene representerer spesialisering innenfor en allerede etablert strategi, der produksjon utover det lokalsamfunnet hadde behov for var viktig for elitens opprettholdelse av makt. Økt spesialisering og kommersialisering i fiskeriene blir oppfattet som en gradvis og intern utvikling. Det startet med overproduksjon av kystfanget ungsei for Ä lage et lagerprodukt, og utviklet seg videre mot stÞrre grad av dypvannsfisk. Fra vikingenes etablering og utover tidlig middelalder, gjennom det britene kaller den norrÞne perioden, regner man med en teknologisk utvikling av bÄter og fiskeredskaper som muliggjorde fiske langt fra land etter torsk og lange utenfor OrknÞyene og Shetland.

UndersÞkelser fra Hebridene viser en lignende utvikling. Marine ressurser ble utnyttet fra tidenes morgen. Skalldyr, skjell, sel, sjÞfugl og egg utgjorde en del av dietten. Det er funnet fÄ spor etter ferskvannsfisk, men de marine fiskeslagene fikk stadig stÞrre betydning. Fram mot den norrÞne perioden dominerte ungsei og andre slag som kunne fanges nÊr land, fra smÄ bÄter, med hÄndsnÞre eller garn. I den norrÞne perioden er det klare bevis for intensivering i utnyttelsen av ressursene, bÄde nÄr det gjelder jordbruk og fiskeri. Alkalisk jordsmonn pÄ Ytre Hebridene har fÞrt til relativt gode bevaringsforhold for bein, og resultatene viser at andelen av bein fra husdyr Þker i norrÞn periode, mens bein fra ville dyr opptrer i mindre mengder enn tidligere. Fisk ble en stadig viktigere ressurs. Det var torskefamilien som ble sterkest utnyttet, men ogsÄ sild ble viktig. Bein fra hval viser en Þkning i de representerte artene, og funnene kan vÊre et resultat av fangst, men kan ogsÄ skyldes hval som har strandet. Overvekt av stor torsk, funn av store hvalarter og mye sild, antakelig fanget med drivgarn, gjÞr at man tenker seg en mer effektiv ressursutnyttelse av havomrÄder lenger fra land enn tidligere. NÄr man sammenligner med andre funn i Skottland, viser den norrÞne perioden endringer som tyder pÄ en regional spesialisering innenfor fiskeriene pÄ de nordlige Þyene. PÄ Hebridene er det ogsÄ mulig Ä spore spesialisering pÄ lokalitetsnivÄ av et omfang som tyder pÄ at produksjonen var ledd i en markedsorientert strategi.

 

Norges fiskeri og kysthistorie
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap
E-post: webredaksjon.nfkh@uib.no